Frederico Fuentes, Yuriy Samoilov
Yuriy Samoilov er leder for ei lokalavdeling i Kryvyi Rih av den «Uavhengige Fagforening for Gruvearbeidere i Ukraina» (NPGU), og er aktivist i den ukrainske venstreorganisasjonen Sotsialnyi Rukh (Sosial Bevegelse). I dette intervjuet med Federico Fuentes for LINKS International Journal of Socialist Renewal , utfÞrt med hjelp av Serhii Shlyapnikov, gir Samoilov en vurdering basert pÄ et venstreorientert syn og et fagforeningsperspektiv pÄ Russland-Ukraina-krigen. Han diskuterer hvordan fagforeningene hÄndterer de to utfordringene med utenlandsk okkupasjon og innenlandske angrep pÄ arbeidernes rettigheter, samt behovet for internasjonal solidaritet med ukrainske arbeidere.
- Hva er effektene pÄ folks moral av Russlands nÄdelÞse angrep pÄ energiinfrastrukturen?
â Det var mange angrep pĂ„ energiinfrastruktur i lĂžpet av sommeren [juni-august]. Alle skaffer seg generatorer og batterier. Oppvarming er ennĂ„ ikke slĂ„tt pĂ„ i store bygninger, pĂ„ tross av at det snĂždde i gĂ„r [13. november]. Derfor fryser folk allerede og frykter den kommende vinteren, spesielt de eldre og de med barn.
I Kryvyi Rih konsentrerer de russiske angrepene seg nĂ„ om boligomrĂ„der og hoteller. Fire hoteller, som vi ikke har mange av, er Ăždelagt, sammen med flere bolighus. Sivile, hele familier, er blitt drept. For bare noen dager siden var det streik i nĂŠrheten av vĂ„rt fagforeningskontor. En stor bygning pĂ„ fem etasjer ble Ăždelagt. Flere mennesker dĂžde, inkludert en mor og hennes tre smĂ„ barn â den yngste bare sju mĂ„neder gammel. Faren overlevde bare fordi han var pĂ„ jobb. Barn mĂ„ fĂ„ undervisning i kjellere eller pĂ„ nett. Alle er redde for ytterligere angrep.
NÄr det gjelder energianlegg, har russerne bomba alt de kunne. De eneste gjenvÊrende mÄla er atomkraftverk, men dersom de blir truffet ville representert en helt annen situasjon. Hvis et atomanlegg ble bomba, ville strÄlinga ogsÄ spre seg til Vesten. Hvis et missil traff Rivne kjernekraftverk, ville hele Polen, Slovakia, Ungarn og Tsjekkia blitt ramma av strÄling. De kan begynne Ä bombe visse distribusjonsstasjoner i nÊrheten av atomkraftverk; vi er vant til dette, fordi de gjorde det i fjor.
- Hvordan har regjeringa og fagforeningene reagert pÄ angrepene pÄ folks hus?
Regjeringa betaler folk erstatning for tap av hjemmene deres. Der boliger kan repareres, utfÞrer lokale myndigheter reparasjoner. Etter det jeg ser blir dette gjort ganske raskt. NÄr det gjelder fagforeninger, sÞrger vi for midlertidige boliger nÄr huset til et medlem blir Þdelagt.
Fagforeninger, spesielt lokale avdelinger som Kryvyi Rihs gruvearbeidere, har spilt viktige roller i Ukrainas motstand. Hvordan har fagforeningene bidratt til Ă„ forsvare Ukrainas suverenitet?
Halvparten av NPGU-medlemmer slutta seg til fronten sÄ snart krigen starta. De meldte seg enten inn i Territorial Defense [Heimevernet] eller ble rekruttert inn i hÊren. I dag kjemper fortsatt rundt 70 % av de av vÄre fagforeningsmedlemmer som gikk i aktiv tjeneste ved starten av krigen. Fagforeninger gir sterk stÞtte til de som kjemper, fordi de forblir fagforeningsmedlemmer. Men antallet medlemmer i fagforeninger har gÄtt ned pÄ grunn av krigen.
Vi dekker arbeidere i store bedrifter, hvor det er lettere med militÊr rekruttering. NÄ finnes det unntak som gjÞr at arbeidere ikke kan bli tvangsutskrevet til hÊren. Men generelt fÞler alle press for Ä dra og kjempe. Territorial Defense sine treningssentre er veldig harde og opererer pÄ en provoserende mÄte. Rekrutterere gÄr inn i bedrifter som ArcelorMittal, men fagforeninger motsetter seg dette.
- Hvordan har krigen pÄvirka fagforeningenes normale arbeid? Har fagforeningene mÄttet legge til side sine egne krav og aksjoner, som streiker for Ä opprettholde lÞnningene, for ikke Ä bli sett pÄ som undergravere av krigsinnsatsen?
- For Þyeblikket er vi involvert i en arbeidskonflikt ved Kryvyi Rih jernmalm-fabrikk. Til tross for krigen krever vi 20 % lÞnnsÞkning. Vi forhandler innenfor de juridiske rammene som er tilgjengelige for oss. FÞr krigen ble streik og protester anerkjent av domstolene som lovlige. NÄ fortsetter vi Ä presse pÄ krava vÄre uten Ä ty til protester eller streik. Vi er faktisk begrensa i hvilke handlinger vi kan gÄ til for Ä beskytte rettighetene vÄre.
- Hvordan har fagforeninger reagert pÄ utspill fra Ukrainas parlament, Verkhovna Rada, for Ä begrense arbeidernes rettigheter?
- Arbeiderklassen og fagforeningene har ikke noe parti i Verkhovna Rada som representerer deres interesser. Den eneste parlamentsmedlem fra en fagforening er Mykhailo Volynets, som er fra Confederation of Free Trade Unions of Ukraine[KVPU] og er medlem av Batkivshchyna («Fedrelandet») sin parlamentariske fraksjon.
PÄ bÞlgen av hÄp som Volodymyr Zelensky representerte i 2019, kom flere partier uten noen reell ideologi inn i Verkhovna Rada. Fagforeningene veit ikke hvordan de skal samarbeide med disse partiene. De har heller ikke funnet mÄter Ä kunne endre lovgivning i parlamentet pÄ grunn av krigen.
I motsetning til dette har fagforeninger tidligere klart Ä stoppe forsÞk pÄ Ä vedta en ny arbeidslivslov. I Ukraina er den arbeidslivsloven som ble vedtatt i perioden med Sovjetunionen fortsatt i kraft [i motsetning til i Russland, hvor den ble avskaffa i starten av Vladimir Putins presidentskap i 2001]. Og til tross for alle lovene for Ä fjerne alle spor fra Sovjet-tida, har de ennÄ ikke klart Ä fjrene arbeidsloven. Dette pÄ grunn av fagforeningenes arbeid og intervensjon fra internasjonale fagorganisasjoner.
- Det har vĂŠrt rapporter i Vesten om Ăžkende krigstrĂžtthet i Ukraina. Hvordan opplever folk i Ukraina spekulasjoner om hva som mest sannsynlig vil vĂŠre en urettferdig fredsavtale?
- Mer enn trÞttheten, som allerede har gÄtt over, har vi nÄ apati. Apati er verre. De fleste forventer ikke lenger noe.
Jeg fÞler at dette er en gjentakelse av 1943 [da halve Ukraina var under nazistenes okkupasjon og utsiktene for seier virka usikre]. Jeg fÞler at vestlig stÞtte til Ukraina vil forsvinne og vi vil stÄ aleine for Ä hÄndtere russisk imperialisme.
- Er det mange som deler frykten din angÄende en svikt i vestlig stÞtte?
- Vi er i en situasjon som ligner pĂ„ Tsjekkoslovakia i 1938 â de som kjenner historien vil forstĂ„ hva jeg mener. Lederne i Europa og USA ser pĂ„ situasjonen akkurat som de gjorde da, -da Europa sĂžkte mĂ„ter Ă„ blidgjĂžre Hitler.
Akkurat som mange andre land i verden, regnes ikke Ukraina som en del av den «siviliserte» verden. Slik sett er det ingen forskjell mellom oss og nasjonene i Latin-Amerika, Asia eller Afrika â Vesten behandler oss alle pĂ„ samme mĂ„te.
- Vestlige land har brukt militÊrhjelp til Ukraina som et pÄskudd for Ä kutte ned pÄ sosiale utgifter hjemme. Hva vil du si til regjeringer som forsÞker Ä bruke Ukrainas rettferdige sjÞlforsvarskrig til Ä utfÞre angrep mot rettighetene til sine egne arbeidere og fagforeninger?
- I Ukraina kuttes ogsÄ de sosiale rettighetene til arbeidere og fagforeninger. Det er vedtatt flere lover som reduserer rettighetene til arbeidere og militÊrt personell betydelig. Pensjonene er kutta: FÞr krigen var det uhÞrt at pensjonene ble kutta, men nÄ retter angrepene seg ogsÄ mot pensjonister. SjÞl personer med nedsatt funksjonsevne er utsatt, hvor det diskuteres et lovforslag som vil frata dem retten til Ä kreve erstatning fra arbeidsgiveren, i tilfelle skade eller tap av arbeidsevne. Dette vil ogsÄ gjelde militÊrt personell.
Regjeringer i andre land ser pÄ dette og ser om de kan fÞlge samme vei. De sÞker enhver unnskyldning for Ä kutte sosiale ytelser til arbeidere. Vi bÞr ikke hÞre pÄ slike unnskyldninger.
- Hvordan har fagforeningene reagert pÄ Zelenskys nylig annonserte «Seiersplan»?
- En plan kan ikke bare vÊre fem ord pÄ et ark. En plan krever at et komplett sett med handlinger utfÞres over hele landet. Dette har vi ikke.
Vi har for eksempel ikke en fullskala militÊr mobilisering. Det er sant at vi venter pÄ stÞtte fra Vesten, men internt er vi dÄrlig organisert. Ukraina har et stort militÊrindustrielt potensial, spesielt nÄr det gjelder kompetente mennesker som er i stand til Ä utvikle moderne vÄpen. Men nÄ mottar ikke gruve- og metallurgibedrifter engang bestillinger pÄ jernmalm eller metall fra landet. Det er mange industribedrifter i Ukraina som kan fungere, men som ikke er i drift akkurat nÄ.
- Hvordan kan fagforeninger best hjelpe sine ukrainske kolleger?
- SjĂžl om det er de som sier at jeg ikke bĂžr ta opp dette temaet, er det viktig Ă„ pĂ„peke at internasjonale fagforeninger kun har suspendert medlemskapet i russiske fagforeninger som stĂžtter militĂŠr aggresjon mot Ukraina. Den eneste konfĂžderasjonen som har ekskludert all deres kontakt med russiske fagforeninger,pĂ„ grunn av stĂžtte til krigen, er IUF [International Union of Food, Agricultural, Hotel, Restaurant, Catering, Tobacco and Allied Workersâ Associations]. Ingen annen [internasjonal] fagforeningsstruktur har brutt med russiske fagforeninger som stĂžtter militĂŠr aggresjon.
Siden 2014 har eiendommen til fagforeningene pÄ Krim og de okkuperte omrÄdene blitt overlevert til gule fagforeninger med base i Russland. De samme fagforeningene er dypt knytta til europeiske og globale fagforeninger. Jeg kjenner ikke hele situasjonen, men jeg vil gjerne vite hvordan globale og europeiske fagforeninger kan ta imot penger fra en angriper som har blod pÄ henda. En del av kontingentene disse fagforeningene samler, inn er fra blodige regioner i Ukraina.
Jeg kan si noe lignende om FN. Nylig dro [FNs generalsekretÊr António] Guterres til et BRICS-toppmÞte i Kazan, hvor et bilde ble tatt av ham mens han hÄndhilste pÄ Putin, med bÞyd hode. Hvor ellers har vi sett et slikt bilde fÞr? Da den siste presidenten i Den fÞrste Tsjekkia hÄndhilste pÄ Hitler. Samme holdning. Det samme bildet.
Det minste bĂžr vi kunne forvente av internasjonale organisasjoner er at de ikke skitner til henda sine med blod fra russisk imperialisme.
- Jeg hÞrte at det ogsÄ er misnÞye med RÞde Kors.
â Jeg tror det ville vĂŠrt bra om fagforeninger kunne protestere ved RĂžde Kors hovedkvarter i forskjellige land, fordi RĂžde Kors sin nĂ„vĂŠrende politikk tilrettelegger tydeligvis for aggresjon. RĂžde Kors kommer og inspiserer leirene og fengslene der russiske krigsfanger holdes i Ukraina. Likevel har det ikke vĂŠrt en eneste rapport om tilstanden til ukrainske krigsfanger i russiske fengsler. Dette til tross for at mange ukrainere dĂžr i russiske fengsler, som dokumentert av den ukrainske pĂ„talemyndigheten, sammen med at mange flere som har blitt drept etter at de har overgitt seg pĂ„ slagmarken.
- FĂžler du at det for tida ikke gis hjelp fra internasjonale fagforeninger og venstreorienterte organisasjoner?
- Det er viktig Ä si at det gis hjelp. For eksempel ble byen vÄr stÄende uten reint vann. Dette skapte en situasjon jeg ikke har sett andre steder, hvor kun butikker selger reint vann. I Kryvyi Rih er det mange slike butikker som selger renset vann for 2,50 dollar per liter. Som svar pÄ dette samla fagforeninger fra Europa og over hele verden, sÄ vel som noen venstreorienterte grupper, inn midler til Ä kjÞpe filtre slik at vi kunne distribuere vann gratis til visse deler av befolkninga.
Men mange venstreorienterte grupper fortsetter Ä ha pro-russiske standpunkter. De mener det bare finnes én imperialisme, amerikansk imperialisme, og hevder at russisk imperialisme ikke eksisterer. Men det finnes flere former for imperialisme.
Uavhengige venstreorienterte grupper og fagforeninger kan hjelpe oss ved Ă„ fortelle verden om den uavhengige venstresida i Ukraina og det faktum at det er venstreorienterte ukrainere som kjemper pĂ„ fronten og driver organisering blant arbeiderne. Dette er viktig fordi mange ser pĂ„ venstresidas politikk som knytta til Russlands imperialisme. I stedet mĂ„ vi bygge en internasjonalisme innenfor arbeiderbevegelsen som sĂžker Ă„ forene alle arbeiderne i verden â i Europa, USA, Latin-Amerika, Afrika, Asia og Ukraina.